Planlagt familiejul hjemme i Norge ble definitivt utfordret da vi satt rundt leirbålet i Sør-Afrika april 2008. Invitasjon til julefeiring kom spontant over rødglødende Roibush, og det var tydelig at familien Hill mente det de sa. Det var enda tidlig på kvelden og verken kald pils eller GT hadde bidratt til sløvet dømmekraft.

Vi lot temaet ligge der og da, men vel hjemme i Norge begynte tankene å spinne. Hvorfor ikke kombinere hobby og høytid? Hvordan er det å feire jul når gradestokken viser over 30 grader Celcius? Spiser man ribbe eller impalastek? Blir det julestemning under andre himmelstrøk?

Resultatet av disse eksistensielle spørsmål ble at 3 forventningsfulle jegere atter engang befant seg på Gardermoen på vei mot Sør-Afrika den 17 desember.

Som ansatt i Lufthansa hadde Lena tilgang til prisgunstige billetter. Ulempen med slike ”ansattebilletter” er at de ikke garanterer deg fast plass på flyet. Man får kun bli med dersom det er ledige seter igjen etter at alle øvrige passasjerer har gått om bord. Å sjekke prognoser i forkant gir en pekepinn, men ikke noen garanti. De fleste flyselskaper overbooker, og da blir det hele veldig uforutsigbart.

Vi fikk plass på flyet fra Oslo til Frankfurt, men i Frankfurt steg spenningen.

LH 572 til Johannesburg var forventet å gå smekkfull. Juletrafikken hadde begynt og vi ble fortalt at utsiktene våre var svært dårlige. Desperate henvendte vi oss til South African Airways. Selskapet samarbeider med Lufthansa innenfor STAR alliansen, og vi håpet de ville ta oss med. South African kunne ikke gi oss seter i businessklasse, selv om det var slike vi hadde. Vi fikk derimot lov til å bli med til Johannesburg dersom vi aksepterte seter i økonomiklasse. Vi takket ja til tilbudet. Det viktigste var jo å komme frem slik at eventyret kunne starte.

James Hill møtte oss som vanlig i ankomsthallen morgenen etter, og den 3 timer lange bilturen ble unnagjort med lukkede øyne. Vel fremme var det som alltid deilig å få revet av seg reiseklær og tatt et etterlengtet bad i svømmebassenget.

Julestemningen lot vente på seg dagene før jul, men det ble mye jakt. Temperaturen var meget behagelig. Mellom 32-42 grader var normalen midt på dagen. Kveldstemperaturen lå på rundt 25 behagelige grader. Under slike forhold var det viktig å tilpasse seg dyrenes atferd dersom man ønsket å jakte fra "blind". Dyrene kom enten svært tidlig inn til vannhullet eller helt på tampen av dagen. Resten dagen lå de inne i den tetteste del av bushen hvor det var mest skygge og lavest temperatur. Mens de lå der og ventet på kvelden ventet vi ved bassengkanten eller kjørte rundt på ATV i fjellene.

Morten og Lena jaktet utelukkende fra "blind" og begge fikk bra uttelling for de timene de tilbrakte i "bakerovnen". Morten var desidert turens største "jaktidiot" og allerede 2 timer etter ankomst første dag var han på plass i ”blind”. En fin impala ble resultatet denne ettermiddagen.

Dagen etter måtte ytterligere en Red Hartebeest og en Blue Wildebeest ”bite i gresset” for Mortens Maxima Hunter piler. Red Hartebeest’en la seg raskt etter skuddet bare 40 meter fra blinden. Morten ventet ca 15 minutter før han sendte sms til oss andre at dyr var påskutt. Da vi kom frem til blinden etter nye 25 minutter, reiste dyret seg og forsvant. Det var minimalt med blod å følge, og vi ble nå vitne til ettersøksferdigheter av rang. ”Always stick to the blood and don’t guess” var James sin oppskrift, og noe blod finner man alltid. Ettersøket tok lang tid. I hele 3 timer søkte vi marken for blodspor, og etter 4 km med ansiktet i bakken fant vi dyret dødt. Pilen hadde ikke tatt begge lungene, og vi fikk nok et eksempel på at dyrets vinkel er utrolig viktig å ta hensyn til når pil skal settes.

Juleforberedelsene fortsatte og Lena var i siget dagene før julaften. En flott Warthog ble felt sent på kvelden etter lang ventetid. I mørket som senket seg stadig raskere over oss kom endelig en representativ råne til vannhullet. Lena lot pilen fly og grisen fant vi 30 meter fra skuddplassen. Dagen etter falt en yngre impalabukk.

Selv storkoste jeg meg ute i det fri med pil og bue. Brukte mye tid etter Klipspringer i fjellet. I og med at Klipspringeren er territorial og svært nysgjerrig mente James at de nok ville la seg lokke frem ved lyd. Vi plasserte oss ved klipeformasjoner og benyttet en ”critter call”. I og med at fløyta lød som en bortkommen kalv fortalte James meg at Leopard også kunne tenkes vise seg når vi benyttet denne. En rimelig ”småsvett” jeger inntok stilling da vi forsøkte fløyta for første gang. Reaksjon på lyden kom direkte. 2 klipspringere kom hoppende mot oss, og bukken stoppet på klippen 23 meter fra meg. Der stod den i stolt siluett med bredsiden til. Buen var spent og siktepunket lå bak forbenet da bukken stanset, og jeg lot pila fly direkte. Den smøg seg over dyret med millimeters klaring og traff treet i bakgrunnen. Dyrene ble borte på null komma svisj. Forbannet stod jeg tilbake og eden jeg avla var at jeg ALDRI mer skal velge feil siktepinne, men ta meg litt mer tid og forsikre meg om at alt er 100%.

I dagene som fulgte var det ofte nære på. Både Blesbuck, Blue Wildebeest og Klipspringer var i faresonen, men kom seg unna før det var for sent. Men ingen skal ta i fra meg at jeg ble den mest solbrente jegeren denne jula..

Siste jaktdagen tok jeg en morgenøkt i ”blind” for å ”redde stumpene”. Afrikatur uten felling gir ingen representativ ”trackrecord”. En mindre flokk med Impalabukker kom for å drikke, og blant dem en som tydelig var skadet. Venstre framben var stivt og det var tydelig at dyret hadde smerter. Jeg sendte en sms til James og informerte om dyret, og fikk raskt en sms tilbake om at denne kunne jeg skyte uten kostnad. Pila fløy og jakten var over med uttelling for alle jegere.

Våre eksistensielle spørsmål ble i stor grad besvart under oppholdet. Hobby og høytid lar seg ikke kombinere. Høytidsstemningen må vike for jaktlysten. Juleferie med sol og 30 grader er deilig.  I Sør-Afrika spiser man ikke ribbe, ei heller impalastek. Lammekoteletter og T-bone steaks er sikre vinnerene. Julaften er en ordinær dag i Sør-Afrika, mens man 1 juledag først samles i kirken for i etterkant og samles rundt grillen og gavebordet.

Så ønsker du julestemning er Sør-Afrika et heller dårlig valg. Ønsker du jaktopplevelser,- "you're at the right spot!"